Tenk deg et menneske som ikke bare besitter et genialt intellekt, men som også kan strekke og forme kroppen sin på de mest utrolige måter. Dette er Reed Richards, bedre kjent som Mr. Fantastic, lederen av superheltgruppen Fantastic Four. Etter en skjebnesvanger romferd hvor han og hans medpassasjerer ble utsatt for kosmiske stråler, utviklet Richards evnen til å tøye sin fysiske form langt utover menneskelige grenser. Han kan forlenge armer og ben, flate ut kroppen som et papirark, og absorbere kinetisk energi fra kuler ved å la dem passere gjennom sin elastiske masse. Vitenskapen bak slike evner byr på spennende refleksjoner.

Marinbiolog Pia Ve Dahlen belyser hvordan naturen selv har frembrakt organismer med imponerende elastisitet. Kjempeslimormen (Lineus longissimus), verdens lengste dyr, kan strekke seg fra noen få meter til nesten 60 meter. Uten et skjelett, og med en kropp som kan minne om en tynn tråd, jakter den ved å skyte ut en snabel, en såkalt proboscis. En annen kandidat er gulperålen (Eurypharynx pelecanoides), en dyphavsfisk med et enormt, elastisk svelg som gjør den i stand til å sluke byttedyr mye større enn seg selv. Vampyrblekkspruten (Vampyroteuthis infernalis) har en kappe mellom armene som den kan vrenge over kroppen for beskyttelse, og demonstrerer hvordan bløtdyr uten indre skjelett kan oppnå ekstrem fleksibilitet og formendring. Disse dyrene viser at tøyelighet er en reell strategi i dyreriket, ofte knyttet til jakt eller forsvar.

For at et menneske som Mr. Fantastic skulle oppnå slik elastisitet, måtte grunnleggende biologiske strukturer endres. Menneskets skjelett, som gir støtte og feste for muskler, er rigid. En hypotetisk løsning kunne være å erstatte skjelettet med et «minnemetall» som nitinol. Dette materialet kan deformeres ved en bestemt temperatur og returnere til sin opprinnelige form ved en annen. Kanskje Richards’ kropp kan regulere temperaturen i skjelettet for å veksle mellom rigiditet og ekstrem tøyelighet. I tillegg måtte bindevevet, som normalt inneholder mye stivt kollagen, domineres av det mer elastiske proteinet elastin. Muskler og sener måtte også ha en helt annen oppbygning for å tåle og kontrollere de ekstreme formendringene.

Fysikken bak Mr. Fantastics evner reiser spørsmål om energi. Termodynamikkens første lov forteller oss at energi ikke kan oppstå eller forsvinne. Når Mr. Fantastic aktivt strekker seg, utfører kroppen hans et arbeid. Dette arbeidet må komme fra hans indre energi, noe som paradoksalt nok ville ført til at kroppstemperaturen hans sank drastisk – kanskje med så mye som 57 grader Celsius ved en betydelig forlengelse. En slik nedkjøling kunne teoretisk gjøre et nitinol-skjelett formbart. Problemet ville da oppstå når han trakk seg sammen igjen; da ville den lagrede elastiske energien frigjøres som varme, og potensielt overopphete ham. Han måtte altså ha en ekstrem evne til termoregulering, kanskje via en spesialisert drakt eller en intern biologisk mekanisme for raskt å avlede eller absorbere varme.

Vi gir Mr. Fantastic scoren 69. Hans krefter åpner for kreativ problemløsning og har fascinerende, om enn utfordrende, paralleller i både biologi og materialvitenskap. Det mest interessante er kanskje hvordan hans intellekt og tøyelighet må samspille for å overkomme de enorme fysiologiske og fysiske hindringene.