Tenk deg en liten, gul, pelskledd skapning med en lynformet hale, kjent for sin evne til å generere kraftige elektriske utladninger. Dette er Pikachu, en ikonisk figur fra Pokémon-universet, opprinnelig introdusert i spillene «Pokémon Red» og «Green» i Japan i 1996. Som Ash Ketchums første Pokémon i den populære animeserien, bruker Pikachu elektrisitet som sitt fremste våpen, i tillegg til klør og hurtighet. Men hvor mye vitenskap skjuler det seg bak denne elektriske musen?

Pokémon-professor Kjartan påpeker et interessant trekk: alle Pokémon, inkludert den muselignende Pikachu, legger egg. Dette er uvanlig for pattedyr, men peker mot en spesiell gruppe dyr.

Pattedyr som legger egg, kloakkdyrene, inkluderer arter som nebbdyr og maurpinnsvin. Kanskje Pokémon-verdenen er dominert av slike skapninger, i motsetning til vår verden hvor placentale pattedyr (de med morkake) er vanligst. Kloakkdyr, som maurpinnsvinet, har faktisk en form for elektrosans, der de bruker svake elektriske felt for å oppdage byttedyr. Dette kan representere et evolusjonært mellomstadium mot Pikachus kraftige elektriske evner, et konsept Darwin slet med å forklare for elektriske åler uten å se forløpere med svakere elektrisitet. Pikachus «evolusjon» til Raichu, utløst av en Tordenstein, minner mer om metamorfose – en rask forvandling som hos sommerfugler eller frosker – enn den gradvise evolusjonen over generasjoner. Tordensteinen kan tenkes å inneholde hormoner som trigger denne forvandlingen, likt hvordan hormoner kan indusere metamorfose hos en axolotl, en salamander som vanligvis forblir i et larvelignende stadium.

Pikachus elektrisitet kan sammenlignes med statisk elektrisitet, som oppstår når du subber tøfler mot et teppe. Denne friksjonen kan skrape løs elektroner og bygge opp en ladning. En gnist på én centimeter kan innebære en spenning på 10 000 volt. For at Pikachu skal kunne generere lyn som går flere meter gjennom luften, trengs spenninger på rundt én million volt per meter – et angrep i spillene heter passende nok «1 Million Volt» på japansk. Pikachu må da samle og lagre en enorm mengde elektroner, kanskje ved å «presse» dem inn i kroppen via sine karakteristiske røde kinn, og deretter slippe dem ut kontrollert. For å sikte disse utladningene, kan Pikachu bruke værhårene til å føle på luftfuktighet og -strømninger, og dermed forutsi lynets bane. En konsekvens av å være så ekstremt negativt ladd, er at to Pikachuer ville frastøtt hverandre kraftig, noe som kan forklare hvorfor treneren Ash Ketchum bare har én.

Vi gir Pikachu scoren 63. Selv om ideen om et eggleggende, elektrisk pattedyr har noen fascinerende paralleller i naturen, krever de enorme spenningene og den presise kontrollen betydelige biologiske og fysiske krumspring. Det er likevel en interessant tanke at vår verdens unike kloakkdyr kanskje bærer på et latent potensial for slike ekstraordinære evner.