#46 – Superheltfilm X-men (2000) – Mutasjoner og plothull

Mutasjoner er reelle, men kan de virkelig føre til superkrefter? X-Men-universet tar utgangspunkt i en verden hvor en ny gren av menneskeheten er i ferd med å utvikle seg. Wolverine, en av de mest ikoniske mutantene, besitter evnen til å helbrede seg selv umiddelbart og har skjelett av uknuselig metall. Magneto, antagonist og tidligere holocaust-overlevende, kan manipulere metaller med enestående presisjon. Men hvor mye av dette tåler vitenskapelig granskning?

Lukt er et undervurdert sanseorgan, men Wolverine bruker det som sitt beste forsvar. Han kan oppdage fiender før de angriper og avsløre bedragere på avstand. Dyr som ulver og bjørner har lignende egenskaper med en ekstrem sensitivitet for luktmolekyler. Når en hund kan lukte et menneskes frykthormoner, gir det en viss troverdighet til tanken om at Wolverine gjennom mutasjon kan ha utviklet en enda sterkere luktesans.

Manipulering av metall og magnetisme er komplekst, men Newtons tredje lov setter en klar begrensning: når du drar noe til deg, dras du samtidig mot objektet. I en scene der unge Magneto prøver å stenge en port, blir han fysisk trukket mot den. Dette er fysisk riktig. Et mer diskutabelt øyeblikk oppstår senere når han bygger en flytende bro under føttene sine mens han beveger seg. Om det var mulig, måtte han enten trekke seg selv fremover med magnetisme eller bruke jordas magnetfelt på et vis vi foreløpig ikke kan forklare.

X-genet, som i filmen ligger latent i mennesker og våkner til live gjennom mutasjon, speiler virkelige prosesser som epigenetisk aktivering der gener kan skrus av og på avhengig av påvirkninger som hormoner og stråling. At en maskin kan utløse X-genet hos alle rundt seg er mindre troverdig. Stråling kan forårsake mutasjoner, men ikke målrettede genetiske endringer i sanntid.

Vi gir *X-Men (2000)* scoren 8 av 10. Den leverer spennende refleksjoner over evolusjon, biologi og fysikk, men tar noen snarveier for dramatikkens skyld. Magneto har kanskje forstått magnetfelt godt nok til å manipulere metaller, men sjakk mot en tankeleser er fortsatt en dårlig idé.

In:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *