Superhelten i denne historien har en utfordring få andre møter: For å utføre sitt oppdrag på én natt trenger han en energiomsetning tilsvarende flere hundre millioner kalorier. Julenissen, slik han fremstilles her, er langt mer enn en mytisk figur med slede og reinsdyr. Han er en fysisk kraftpakke som kombinerer umenneskelig utholdenhet og avansert teknologi for å gjennomføre sin enestående oppgave.

Forskningen på energiomsetning viser at kroppen konverterer mat til energi gjennom forbrenning. Hvis julenissen faktisk må forbrenne rundt 430 millioner kalorier på én natt, måtte han ha en ekstrem forbrenningsrate. Til sammenligning bruker en toppidrettsutøver rundt 10 000 kalorier på én dag. Skal julenissen klare sitt oppdrag, må han enten ha en nærmest overnaturlig metabolisme eller en form for ekstern energikilde. Kanskje drives sleden og gavesystemet faktisk av hans egen energi?

I dyreriket finner vi ingen paralleller til julenissens fysiske ytelser, men det finnes eksempler på skapninger med bemerkelsesverdige egenskaper. Reinsdyrene hans er beskrevet som betydelig større enn virkelighetens versjon, og de har lysende gevir. I naturen kan vi finne selvlysende organismer som baserer seg på bioluminescens, hvor kjemiske reaksjoner skaper lys. Teoretisk sett kunne reinsdyrene hatt en symbiose med selvlysende bakterier for å produsere dette lyset. At de også får sin energi utelukkende fra gulrøtter, derimot, krever en form for høyintensiv supersubstans langt forbi det en vanlig rotgrønnsak kan tilby.

Når reinsdyrene løper gjennom luften, ser vi at de tramper mot noe usynlig, som gjøres kortvarig synlig i form av en svak, lysende hinne. Ut fra hvordan de beveger seg, kan det tolkes som at de dytter fra på et midlertidig skapt medium, kanskje ved omforming av luften til plasma—en ekstremt energirik tilstand av materie. Energien for å oppnå dette er enorm, men i tråd med det vi allerede har sett i filmen.

Vi gir Red One scoren 6 av 10. Biologien henger overraskende godt sammen med det vi vet om rein og energiomsetning i dyr, men forklaringene på den fysiske teknologien forblir overfladiske. Kanskje om noen hundre år vil forskningen fange opp prinsippene bak en slik enorm energiutnyttelse—men inntil videre forblir det nettopp en julefortelling.