De fleste superhelter har evner som trosser vitenskapens lover, men hva om en av dem faktisk hadde en biologisk plausibel forklaring? Hvordan ville en skapning som Aquaman kunne eksistere under de ekstreme forholdene i dypet? Historien om Atlantis’ beskytter blir enda mer interessant når man ser nærmere på trykk, biologi og kjemi.

Dypvannsorganismer må håndtere ekstreme trykkforskjeller for å overleve. På 4000-5000 meters dyp i havet er trykket over 500 ganger høyere enn ved havets overflate. Eystein Hellstrøm Hoddevik forteller at Aquaman beveger seg uanstrengt mellom disse miljøene uten tegn på dykkersyke, en tilstand som rammer dykkere når gasser i blodet danner bobler ved raskt oppstigning. En mulig forklaring er at han har en ekstremt sterk kropp, der cellene ikke utvider seg som hos vanlige mennesker.

Atlanterne i Aquamans verden sies å ha grønt blod, en uvanlig egenskap i dyreriket. Mens de fleste dyr har rødt blod på grunn av hemoglobinet som transporterer oksygen, finnes enkelte arter med blått eller grønt blod. På Ny-Guinea lever det øgler med blod rikt på biliverdin, et stoff som farger blodet grønt og beskytter mot parasitter. Hvis atlanterne har utviklet en lignende fysiologi, kan det ha gitt dem en evolusjonær fordel i det dype havet.

For at Aquaman og hans highborn-allierte skal kunne puste både i luft og vann, må de ha et effektivt system for å utveksle oksygen. Fiskenes gjeller er spesialiserte for å trekke ut oksygen fra vann, men mennesker kan ikke gjøre det samme. Hvis Aquaman hadde både lunger og gjeller, måtte blodomløpet hans vært mye mer komplekst enn hos mennesker. Biologisk sett finnes det amfibier som kan bytte mellom gjeller og lunger i løpet av livssyklusen, men en organisme som fungerer optimalt i begge miljøer som voksen ville vært en sjeldenhet.

Aquamans kjæreste, Mera, kan kontrollere vann på en måte som grenser til det umulige. En mulig forklaring er at hun styrer vannets kjemiske potensial, slik at vann trekkes fra kroppene til fiendene hennes eller samler seg i bevegelige bobler. I dyphavet, hvor trykket er ekstremt, ville skapelsen eller kollapsen av en slik vannboble frigjøre energimengder tilsvarende en mindre atombombe.

Vi gir Aquaman scoren 69. Tilpasningene hans til undervannslivet virker mer realistiske enn hos mange andre superhelter, men overgangen mellom pust under vann og i luft er fortsatt et biologisk mysterium. Kanskje den største overraskelsen er at hans største våpen ikke er styrke eller fart – men Mera.