Superhelter utfordrer ofte fysikkens lover, og Green Lantern er intet unntak. I DC-universet er han kjent for sin evne til å skape fysiske objekter ut av ren energi, drevet av viljestyrke alene. Kraften kommer fra en mystisk grønn ring, som henter energi fra et intergalaktisk sentralbatteri. Men hvor plausibel er egentlig denne teknologien?

Batteriforsker Halvor Høen Hval forklarer at dagens batteriteknologi er milevis unna det vi ser i tegneseriene, men ikke helt uten sammenligningsgrunnlag. De kraftigste batteriene vi har i dag, slik som de som brukes i elektriske biler, kan lagre store mengder energi, men de kan ikke miniatyriseres til størrelsen av en ring uten betydelig energitap. For ikke å snakke om lading—å fylle en slik ring med nødvendig kraft på sekunder ville krevd en teknologi langt forbi det vi i dag anser som mulig.

I naturen finner vi likevel eksempler på organismer som lager grønt lys. Maneten *Aequorea victoria* produserer et grønt fluorescerende protein (GFP), som forskere i dag bruker til medisinsk forskning. Dette proteinet har gjort det mulig å belyse biologiske prosesser hos levende organismer, noe som gir en viss parallell til hvordan Green Lanterns ring skaper grønne konstruksjoner. Kanskje bærer naturen på løsningen vi ennå ikke har oppdaget?

Fysikken byr på enda større utfordringer når det gjelder energikonstruksjonene Green Lantern skaper. En mulig forklaring er at ringen manipulerer kvantefysiske prinsipper, særlig Heisenbergs uskarphetsrelasjon. Noen teorier foreslår at ringen midlertidig øker Plancks konstant, noe som lar energi lånes fra universet før den «betales tilbake» når konstruksjonene forsvinner. Dette er spekulativt, men lar seg teoretisk begrunne innen kvantefysikken.

Vi gir Green Lantern scoren 75. Hans konsept er kreativt og fascinerende, men krever en generøs tolkning av fysikkens lover. Likevel er det én ting som er sikkert: Hvis menneskeheten noen gang knekker koden for ubegrenset grønn energi, kan vi alle bli Green Lanterns.