#15 – The Thing – Stein, dyr med skall og superharde materialer med Guro Lilledal Andersen


Kan en superhelt virkelig være dekket av stein? The Thing fra Marvel-universet ble til da Benjamin Grimm ble bestrålt i verdensrommet sammen med Fantastic Four. Han endte opp med å bli dekket av oransje stein som ga ham superstyrke og nærmest ugjennomtrengelig hud, men betalte en høy pris ved å miste sin menneskelige form.

Geolog Guro Lilledal Andersen identifiserer tre kandidater for hvilken bergart The Thing kan bestå av: Basalt med sine karakteristiske sekskantede former matcher best utseendet hans i tegneseriene. Sandstein har den rette oransjefargede overflaten. Kalkstein er mer biologisk plausibel siden den kan dannes av stoffer som finnes naturlig i menneskekroppen.

I naturen finnes det faktisk organismer som beskytter seg med mineraler. Muslinger og andre skalldyr bygger skall av kalsiumkarbonat. Diatoméer, mikroskopiske alger, lager skall av silikater. En spesielt interessant parallell er sjøpungen Pyura chilensis som ser ut som en stein med indre organer, ikke ulikt hvordan The Thing har menneskelige organer under steinlaget.

Fysiske beregninger viser at The Thing ville veie rundt 227 kg hvis han er dekket av et 2-3 cm tykt lag med stein. Dette stemmer godt med basalt som har en tetthet på 2900 kg/m3. Men som skuddsikring ville steinlaget vært problematisk – det mangler kevlarvestens evne til gradvis å absorbere kraften fra prosjektiler, noe som kunne ført til indre skader.

Vi gir The Thing scoren 46 av 100 mulige poeng – den laveste poengsummen hittil i serien. Han får trekk for upraktiske superkrefter og manglende evne til å utnytte steinens potensial. På den positive siden demonstrerer han fascinerende grenseflater mellom biologi og geologi.

In:

Ett kommentar til “#15 – The Thing – Stein, dyr med skall og superharde materialer med Guro Lilledal Andersen”

  1. […] Du kan høre Guro snakke om hvilke bergarter The Thing består av i #15 – The Thing – Stein, dyr med skall og superharde materialer med Guro Lilledal Andersen. […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *